Borderline
Norge
Hvordan vi vanligvis tenker, føler og handler ovenfor oss selv og andre over tid, forstås som personligheten vår. Vi er forskjellige som mennesker – noen er utadvendte, andre mer stille og forsiktig. Noen er nysgjerrige og liker nye situasjoner, mens andre foretrekker det kjente og kjære.
Mennesker med personlighetsforstyrrelse strever fra ung alder med å forstå seg selv, sine omgivelser og nære relasjoner. Disse vanskene kan komme til uttrykk på svært forskjellige vis. Det kan være du isolerer deg fra omverden, strever med lavt eller ustabilt selvbilde, regelmessig handler selvdestruktivt ved at du for eksempel skader deg selv, tar rusmidler eller stadig kommer i konflikter. Utagering med vold mot andre kan også forekomme.
Det kan være snakk om en personlighetsforstyrrelse dersom:
Du har vansker med å fungere i hverdagen som følge av hvordan du opplever deg selv, andre og dine omgivelser.
I tillegg skal vanskene:
Mennesker med personlighetsforstyrrelse strever fra ung alder med å forstå seg selv, sine omgivelser og nære relasjoner. Disse vanskene kan komme til uttrykk på svært forskjellige vis. Det kan være du isolerer deg fra omverden, strever med lavt eller ustabilt selvbilde, regelmessig handler selvdestruktivt ved at du for eksempel skader deg selv, tar rusmidler eller stadig kommer i konflikter. Utagering med vold mot andre kan også forekomme.
Det kan være snakk om en personlighetsforstyrrelse dersom:
Du har vansker med å fungere i hverdagen som følge av hvordan du opplever deg selv, andre og dine omgivelser.
I tillegg skal vanskene:
- ha negative konsekvenser på ulike områder av livet, f.eks. i skole/ arbeid og fritid, det å være sammen med familie og venner.
- kommet til uttrykk i tenårene, eller ha vart over flere år.
- ikke utelukkende kunne forklares av andre psykiske lidelser som rusmisbruk eller andre medisinske tilstander.
Å leve med en personlighetsforstyrrelse innebærer at dine opplevelser av deg selv, andre og dine omgivelser skaper mye indre smerte og gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Disse vanskene kan komme til uttrykk på ulike måter. Det finnes i dag god behandling og mange blir kvitt diagnosen i løpet av en ti-års periode.
Hva er personlighetsforstyrrelse?
Hvordan vi vanligvis tenker, føler og handler ovenfor oss selv og andre over tid, forstås som personligheten vår. Vi er forskjellige som mennesker – noen er utadvendte, andre mer stille og forsiktig. Noen er nysgjerrige og liker nye situasjoner, mens andre foretrekker det kjente og kjære.
Mennesker med personlighetsforstyrrelse strever fra ung alder med å forstå seg selv, sine omgivelser og nære relasjoner. Disse vanskene kan komme til uttrykk på svært forskjellige vis. Det kan være du isolerer deg fra omverden, strever med lavt eller ustabilt selvbilde, regelmessig handler selvdestruktivt ved at du for eksempel skader deg selv, tar rusmidler eller stadig kommer i konflikter. Utagering med vold mot andre kan også forekomme.
Det kan være snakk om en personlighetsforstyrrelse dersom:
Du har vansker med å fungere i hverdagen som følge av hvordan du opplever deg selv, andre og dine omgivelser.
I tillegg skal vanskene:
Mennesker med personlighetsforstyrrelse strever fra ung alder med å forstå seg selv, sine omgivelser og nære relasjoner. Disse vanskene kan komme til uttrykk på svært forskjellige vis. Det kan være du isolerer deg fra omverden, strever med lavt eller ustabilt selvbilde, regelmessig handler selvdestruktivt ved at du for eksempel skader deg selv, tar rusmidler eller stadig kommer i konflikter. Utagering med vold mot andre kan også forekomme.
Det kan være snakk om en personlighetsforstyrrelse dersom:
Du har vansker med å fungere i hverdagen som følge av hvordan du opplever deg selv, andre og dine omgivelser.
I tillegg skal vanskene:
- ha negative konsekvenser på ulike områder av livet, f.eks. i skole/ arbeid og fritid, det å være sammen med familie og venner.
- kommet til uttrykk i tenårene, eller ha vart over flere år.
- ikke utelukkende kunne forklares av andre psykiske lidelser som rusmisbruk eller andre medisinske tilstander.
Å leve med en personlighetsforstyrrelse innebærer at dine opplevelser av deg selv, andre og dine omgivelser skaper mye indre smerte og gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Disse vanskene kan komme til uttrykk på ulike måter. Det finnes i dag god behandling og mange blir kvitt diagnosen i løpet av en ti-års periode.
Hva er personlighetsforstyrrelse?
Diagnosen gir innsikt i hvilke utfordringer du kan ha og er viktig for å kunne få tilpasset behandling.
Den definerer ikke hvem du er som menneske.
Diagnosen gir innsikt i hvilke utfordringer du kan ha og er viktig for å kunne få tilpasset behandling.
Den definerer ikke hvem du er som menneske.
Utfordringer knyttet til en selv:
Utfordringer knyttet til å fungere sammen med andre:
- Selvopplevelse:
Din egen selvopplevelse påvirker deg negativt. Det kan dreie seg om usikkerhet rundt egen identitet, lavt, vekslende eller tilsynelatende forhøyet selvbilde og selvaktelse. Du kan streve med å regulere følelser – slik at det blir for lite eller for mye følelser. - Målsetninger i livet:
Det kan være vanskelig å sette eller oppnå personlige mål. Verdiene som styrer målene dine, kan være utydelige, ustabile eller avvikende. Evnen til selv-refleksjon kan være begrenset.
- Innlevelse i andres perspektiver:
Det kan være vanskelig for deg å forstå eller vedsette andres perspektiv eller motivasjon, spesielt når de er forskjellig fra dine egne. Du kan også streve med å forstå hvordan andre opplever deg, det du sier eller gjør. - Nærhet til andre:
Det kan være vanskelig for deg å stole på og knytte deg til andre. Dermed kan du ha problemer med å oppnå nære, trygge, langvarige og gjensidige relasjoner til andre.
Personlighetsproblemer er et dimensjonalt fenomen, noe vi alle har mer eller mindre av. I fremtiden vil vi derfor vektlegge alvorlighetsgrad mer enn PF-kategori, der kjernen i problemene er vansker i vårt forhold til oss selv og vårt forhold til andre. Kartlegging av alvorlighetsgraden er avgjørende for god tilrettelegging av behandlingen.
Personlighetsfungering
Det er alltid flere faktorer som spiller inn når en person utvikler personlighetsforstyrrelse. Tenk på det som en oppskrift der flere ingredienser blandes sammen og påvirker hverandre. De to hovedingrediensene er vårt genetiske utgangspunkt (temperament) og samspillet med miljøet vi vokste opp i (spesielt omsorgspersoner).
Hvorfor får noen personlighetsforstyrrelse?
Genene:
Vår medfødte utrustning (temperament) kan gjøre oss både sårbar, eller motstandsdyktig i møte med belastende livshendelser. Vårt temperament har også betydning for aktivering av spesifikke følelser og reaksjoner, noe som gjør oss mer eller mindre sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Oppveksten:
Vi utvikler fra fødselen av et følelsesmessige bånd (tilknytning) til våre nærmeste omsorgsgivere. Tilknytningen har stor betydning for vår senere personlighetsfungering. Kvaliteten på dette båndet utvikles i et samspill med mellom vårt medfødte temperament og oppvekst miljøet - hvordan vi ble møtt og forstått da vi vokste opp. Her inngår relasjoner til familie, venner og hvordan vi opplevde daglige situasjoner og spesifikke hendelser.
Det er viktig å være klar over at mange barn opplever negative hendelser i barndommen uten å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Det er her individuelle forskjeller spiller inn. Noen er mer sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse enn andre. Det kan innebære at hendelser som fremstår som små eller ubetydelige for noen, kan for andre oppleves veldig vanskelig. Mens andre kan tåle større påkjenninger før det får konsekvenser for personlighetsutviklingen.
De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Noen opplever personlighetsforandringer etter at de har vært utsatt for svært belastende livshendelser i voksen alder, hvor deres sårbarhet kommer til syne.
Hvordan stilles diagnosen og hva er kriteriene?
Diagnosen stilles basert på en grundig utredning. Dette gjøres som regel av en psykolog eller psykiater som gjør en klinisk helhetsvurdering hvor bruk av strukturerte intervjuer vanligvis inngår. Tidvis trengs også informasjon fra komparenter (personer som kjenner vedkommende).
Vår medfødte utrustning (temperament) kan gjøre oss både sårbar, eller motstandsdyktig i møte med belastende livshendelser. Vårt temperament har også betydning for aktivering av spesifikke følelser og reaksjoner, noe som gjør oss mer eller mindre sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Oppveksten:
Vi utvikler fra fødselen av et følelsesmessige bånd (tilknytning) til våre nærmeste omsorgsgivere. Tilknytningen har stor betydning for vår senere personlighetsfungering. Kvaliteten på dette båndet utvikles i et samspill med mellom vårt medfødte temperament og oppvekst miljøet - hvordan vi ble møtt og forstått da vi vokste opp. Her inngår relasjoner til familie, venner og hvordan vi opplevde daglige situasjoner og spesifikke hendelser.
Det er viktig å være klar over at mange barn opplever negative hendelser i barndommen uten å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Det er her individuelle forskjeller spiller inn. Noen er mer sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse enn andre. Det kan innebære at hendelser som fremstår som små eller ubetydelige for noen, kan for andre oppleves veldig vanskelig. Mens andre kan tåle større påkjenninger før det får konsekvenser for personlighetsutviklingen.
De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Noen opplever personlighetsforandringer etter at de har vært utsatt for svært belastende livshendelser i voksen alder, hvor deres sårbarhet kommer til syne.
Hvordan stilles diagnosen og hva er kriteriene?
Diagnosen stilles basert på en grundig utredning. Dette gjøres som regel av en psykolog eller psykiater som gjør en klinisk helhetsvurdering hvor bruk av strukturerte intervjuer vanligvis inngår. Tidvis trengs også informasjon fra komparenter (personer som kjenner vedkommende).
Er du pårørende? Se gjerne gjennom videokurs for pårørende
Utfordringer knyttet til en selv:
Utfordringer knyttet til å fungere sammen med andre:
- Selvopplevelse:
Din egen selvopplevelse påvirker deg negativt. Det kan dreie seg om usikkerhet rundt egen identitet, lavt, vekslende eller tilsynelatende forhøyet selvbilde og selvaktelse. Du kan streve med å regulere følelser – slik at det blir for lite eller for mye følelser.
- Målsetninger i livet: Det kan være vanskelig å sette eller oppnå personlige mål. Verdiene som styrer målene dine, kan være utydelige, ustabile eller avvikende. Evnen til selv-refleksjon kan være begrenset.
- Innlevelse i andres perspektiver:
Det kan være vanskelig for deg å forstå eller vedsette andres perspektiv eller motivasjon, spesielt når de er forskjellig fra dine egne. Du kan også streve med å forstå hvordan andre opplever deg, det du sier eller gjør.
- Nærhet til andre: Det kan være vanskelig for deg å stole på og knytte deg til andre. Dermed kan du ha problemer med å oppnå nære, trygge, langvarige og gjensidige relasjoner til andre.
Personlighetsproblemer er et dimensjonalt fenomen, noe vi alle har mer eller mindre av. I fremtiden vil vi derfor vektlegge alvorlighetsgrad mer enn PF-kategori, der kjernen i problemene er vansker i vårt forhold til oss selv og vårt forhold til andre. Kartlegging av alvorlighetsgraden er avgjørende for god tilrettelegging av behandlingen.
Personlighetsfungering
Det er alltid flere faktorer som spiller inn når en person utvikler personlighetsforstyrrelse. Tenk på det som en oppskrift der flere ingredienser blandes sammen og påvirker hverandre. De to hovedingrediensene er vårt genetiske utgangspunkt (temperament) og samspillet med miljøet vi vokste opp i (spesielt omsorgspersoner).
Hvorfor får noen personlighetsforstyrrelse?
Genene:
Vår medfødte utrustning (temperament) kan gjøre oss både sårbar, eller motstandsdyktig i møte med belastende livshendelser. Vårt temperament har også betydning for aktivering av spesifikke følelser og reaksjoner, noe som gjør oss mer eller mindre sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Oppveksten:
Vi utvikler fra fødselen av et følelsesmessige bånd (tilknytning) til våre nærmeste omsorgsgivere. Tilknytningen har stor betydning for vår senere personlighetsfungering. Kvaliteten på dette båndet utvikles i et samspill med mellom vårt medfødte temperament og oppvekst miljøet - hvordan vi ble møtt og forstått da vi vokste opp. Her inngår relasjoner til familie, venner og hvordan vi opplevde daglige situasjoner og spesifikke hendelser.
Det er viktig å være klar over at mange barn opplever negative hendelser i barndommen uten å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Det er her individuelle forskjeller spiller inn. Noen er mer sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse enn andre. Det kan innebære at hendelser som fremstår som små eller ubetydelige for noen, kan for andre oppleves veldig vanskelig. Mens andre kan tåle større påkjenninger før det får konsekvenser for personlighetsutviklingen.
Hvordan stilles diagnosen og hva er kriteriene?
Diagnosen stilles basert på en grundig utredning. Dette gjøres som regel av en psykolog eller psykiater som gjør en klinisk helhetsvurdering hvor bruk av strukturerte intervjuer vanligvis inngår. Tidvis trengs også informasjon fra komparenter (personer som kjenner vedkommende).
Vår medfødte utrustning (temperament) kan gjøre oss både sårbar, eller motstandsdyktig i møte med belastende livshendelser. Vårt temperament har også betydning for aktivering av spesifikke følelser og reaksjoner, noe som gjør oss mer eller mindre sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Oppveksten:
Vi utvikler fra fødselen av et følelsesmessige bånd (tilknytning) til våre nærmeste omsorgsgivere. Tilknytningen har stor betydning for vår senere personlighetsfungering. Kvaliteten på dette båndet utvikles i et samspill med mellom vårt medfødte temperament og oppvekst miljøet - hvordan vi ble møtt og forstått da vi vokste opp. Her inngår relasjoner til familie, venner og hvordan vi opplevde daglige situasjoner og spesifikke hendelser.
Det er viktig å være klar over at mange barn opplever negative hendelser i barndommen uten å utvikle en personlighetsforstyrrelse.
Det er her individuelle forskjeller spiller inn. Noen er mer sårbare for å utvikle en personlighetsforstyrrelse enn andre. Det kan innebære at hendelser som fremstår som små eller ubetydelige for noen, kan for andre oppleves veldig vanskelig. Mens andre kan tåle større påkjenninger før det får konsekvenser for personlighetsutviklingen.
Hvordan stilles diagnosen og hva er kriteriene?
Diagnosen stilles basert på en grundig utredning. Dette gjøres som regel av en psykolog eller psykiater som gjør en klinisk helhetsvurdering hvor bruk av strukturerte intervjuer vanligvis inngår. Tidvis trengs også informasjon fra komparenter (personer som kjenner vedkommende).
Er du pårørende? Se gjerne gjennom videokurs for pårørende
Kilde: Oslo Universitetssykehus
Om BPD
Hjem
Kontakt oss
Om BPD Norge
Jeg har blitt diagnosert - hva nå?
Hva er BPD?
For pårørende
Behandling
Logg inn
Bli medlem
Borderline
Norge